Gjennom fire økter har vi fått prøvd ut SCERTS- kartlegging og teknologi i to forskjellige klasser. Vi har gjort oss mange nyttige erfaringer som vi tar med oss videre i prosessen.

Elevene var stort sett svært positive til roboten, og for alle oss som har jobbet i årevis med å bygge prosjektet, var det en fryd å endelig kunne prøve det ut i praksis! Vi gleder oss til den ordentlige piloten vi skal gjennomføre til høsten!

Nå begynner vi å få kontroll på alle faktorer vi må ha på plass før vi kjører første utprøving i morgen. Scerts, Berntsen, roboten Robbie og faglig innhold fra Cyberbook og CMS. Lærerne gjør de første SCERTS kartleggingene nå, så kjører vi på fra i morgen tidlig, med et utprøvingsperiode på to uker.

I uke 22 og 23 skal vi prøve ut protokollen på 3 elever. Det er et litt komplisert og sammensatt opplegg, så vi planlegger å ta en gjennomkjøring ned rollespill før vi setter i gang med elevene.

I ROSA- prosjektet skal vi få til at robotteknologien kan kobles sammen med Berntsen- teknologien fra Innocom og den pedagogiske teknologien og oppleggene til Cyberbook.

Når man skal gjennomføre et forskningsprosjekt som ROSA, er det helt nødvendig å finne et karlggingsverktøy som reelt sett kan påvise om det skjer læring, eller ikke. Temagruppe 2 har det siste året jobbet seg gjennom flere varianter av kartlegginger, blant andre PEP-3, ESCS, Vineland og SCERTS. Planen var i utgangspunktet at forskere/ ressurspesroner fra USN skulle legge fram disse metodene for temagruppa, men det oppstod en situasjon der gruppa ble stående mye alene, uten noen fra det spesialpedagogiske feltet til å hjelpe oss med denne jobben. Gruppa består i hovedsak av spesialpedagoger med lang erfaring fra praksisfeltet, og vi ble enige om at vi, med støtte fra Hilde Eide (USN), gjennom egen utprøving vil kunne finne fram til et kartleggingsverktøy som både tjener prosjektet og som Frydenhaug skole kan ha nytte av videre.

PEP-3: Dette er et gammelt, og godt kjent kartleggingsverktøy, som kan gi et godt blide av et barns ferdigheter; de som mestres, de som er på vei, og de der det ikke er mestring. Gruppa vurderte det slik at PEP-3 ikke gir tilstrekkelig informasjon om språklige ferdigheter til at vi kan bruke det i ROSA.

ESCS: Dette er et kartleggingssystem som ingen i temagruppa har brukt tidligere. Etter en kort intro ved Kenneth Larsen, valgte vi å kjøpe inn nødvendig utstyr for å prøve ut ESCS. I tillegg jobbet vi med oversettelse fra US engelsk til norsk. Vår opplevelse var at denne kartleggeren var organisatorisk krevende; vi måtte ha et dedikert rom rigget med kamera, og en følgeperson til eleven, i tillegg til den som skulle utføre testen.

Vineland: Vineland er en observasjons, og spørreskjemabasert kartlegger, som i seg selv ikke er veldig ressurskrevende, eller vanskelig å gjennomføre. Likevel mener temagruppa at den ikke gir nok informasjon ut fra prosjektets behov

SCERTS: Også en observasjonsbasert kartleggingemetode, der man innhenter informasjon fra foresatte/ andre arenaer, i tilleg til fra skolen. Denne karleggingen er svært grundig; den plasserer eleven i ett av tre funksjonsnivå, som gir føringer for hva man kan forvente av eleven, og hvilken type tilrettelegging som vil være nødvendig for at eleven skal kunne fungere og lære best mulig. Og i tillegg er dette den eneste av kartleggingen som ser etter hvordan nærpersonene (Personal/ foresatte/andre) forholder seg til eleven, og om de gir eleven de rammene og den tilretteleggingen som trengs.

Gruppene er sammensatt av spesielt interesserte lærere og miljøterapeuter ved Frydenhaug skole, samt medlemmer av prosjektgruppa. 

Hver gruppe har hatt tre møter dette høstsemesteret, og avsluttet med en fellessamling for begge gruppene med deling av høstens læringserfaringer. 

Temagruppe i teknologi har brukt det meste av sin tid til å gi tilbakemeldinger på tekniske løsninger på robotteknologi, oppsettet av Berntsen- appen, og det pedagogiske innholdet til Cyberbook. 

Temagruppe kartlegging har satt seg inn i forskjellige kartleggingsverktøy; blant andre Vineland og PEP. Gruppa har landet på en foreløpig konklusjon der Vineland (kartlegging av adaptive ferdigheter) som ser ut til å være det verktøyet som dekker prosjektets behov best. Arbeidet fortsette neste semester, da det er flere aktuelle kartleggere som kan være relevante, f. eks MacArthur- Bates CDI til språkkartlegging og ESCS (Early Social Communication Scales). 

Gjennomføring: 

Fellessamlingen gikk over 2 dager, den 17. og 18. oktober 2022. Om formiddagen begge disse dagene jobbet prosjektgruppen med å konkretisere et rammeverk for hvordan hele ROSA-løsningen kan henge sammen.  

Fellessamlingene med lærerne ble innledet med foredrag hver dag;    

Mandag 17. oktober: Kenneth Larsen holdt foredrag om pedagogikk for barn med autisme. Deretter ble prototyper med fjernkontroll demonstrert.   

Tirsdag 18. oktober: Karen Guldberg innledet med en oppdatert gjennomgang av forskning på bruk av roboter for barn med autisme. Deretter ble en skisse til overordnet rammeverk som prosjektgruppen hadde kommet fram til presentert før alle gikk i gruppearbeid for å diskutere rammeverket og spørsmål knyttet til dette.  

På figuren over, ser man en vertikal rad til venstre som viser den overordnede felles dagsplan for klassen/gruppen. De ulike aktivitetene gjennom dagen vises vertikalt nedover (samling, egenaktivitet, pause, etc). En av disse aktivitetene kan være egenaktivitet/individuelle oppgaver med robot.  

Dagsstruktur og gruppearbeid   

Der vi er nå gir ROSA-løsningen en dagsoversikt basert på Berntsen, og fra denne til egenaktivitet/individuelle oppgaver basert på Cyberbook. Hovedtanken er at roboten først og fremst skal ha rollen som motivator, coach og venn, og at ROSA-løsningen som helhet skal bidra til struktur. 

Skissen viser et overordnet bilde av hvordan vi kan kombinere robotteknologien med ressursene fra Berntsen/Innocom og Cyberbook. Dette er et viktig skritt på veien videre i prosjektet.

Vi ser for oss en kombinasjon av gruppearbeid med robot, og muligheter for å utføre individuelle oppgaver med robot. Metodikken baseres i stor grad på TEACCH metoden for oversikt og struktur (Viktige elementer i TEACCH er visuell oversikt, fysisk struktur, daglig timeplan, individuell arbeidsplan og rutiner¹). TEACCH er en anerkjent metode innen undervisning og tilrettelegging for mennesker med ASF.

Vi arbeider for at ROSA-løsningen tilbyr mest mulig sømløs overgang mellom fasene i TEACCH, i den forstand at lærerne og elevene i størst mulig grad skal slippe å logge inn og ut av ulike systemer.  

  

Gruppearbeid  

Etter presentasjon fra Karen på Dag 2, ble lærerne bedt å diskutere følgende spørsmål:   

  

1. Hvordan kan man se for seg å bruke roboten i fellesundervisning eks: Morgensamling?   

2. Hvordan kan man se for seg å bruke roboten i individuelle økter som overgang til individuelt arbeid?  

Tibekemeldingene fra gruppene ble levert skriftlig, og tatt med inn i det videre arbeidet i prosjektgruppa 

  

Etter en sommer med godt arbeid og positiv utvikling på de teknologiske og innholdsmessige utfordringene rundt roboten, er vi nå i gang med arbeidet i temagruppe teknologi.

Trenton fra NR viste fram roboten med den nye fjernkontrollfunksjonen, og Magnus fra Cyberbook gledet alle med å vise fram fine nye oppgaver, og smarte funksjoner. Vi fikk også sett på kalender/timeplanfunksjonen som Innocom har utviklet.

Gruppa er sammensatt av lærere og miljøterapeuter fra Frydenhaug skole, i tillegg til Trenton fra NR, Magnus fra Cyberbook, og Renate og Bente fra prosjektet. Dette gir faglig og erfaringsmessig bredde, noe som er nyttig for at vi kan sikre oss kvalitetsmessig gode tilbakemeldinger vi kan jobbe videre med.

Slik har vi jobbet på Frydenhaug:

1: Mars 2022: Lærerne jobbet sammen i grupper med en delvis åpen problemstilling der de skulle komme med ideer og forslag til hva roboten kan brukes til. De ble utfordret til å forankre forslagene sine i læreplanen, og fikk tildelt temaområdene ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon), to fokusområder fra ABBLS-r, Robot i kombinasjon med Berntsen, og robot i bruk med oppgaver fra Cyberbook.

2: April 2022: Forslagene ble samlet inn av prosjektgruppen, samlet, bearbeidet og satt opp på postere som ble sendt tilbake til skolen. Hver lærer fikk tre stjerner, som de fordelte på posterne. Ut fra dette kunne prosjektgruppa se hvilke «opplegg» lærerne hadde mest tro på.

3: Mai 2022: Ny workshop med gruppearbeid i nye, mer tilfeldig sammensatte grupper, der en fra prosjektgruppa deltok fra hver gruppe. Bearbeidelse av postere, og enda mer konkretisering og utdyping av problemstillingene.

Gjennom hele perioden har det foregått utviklingsarbeid ved NR (Norsk Regnesentral), der innsoillene fra lærerne har være utgangspunkt for forslag til tekniske løsninger.